fortsettelse Hollændern 2008...

Starten gikk i svært lite vind utenfor Bile. Så lite at man knapt hadde styrefart. Det var omkring en halv knop medstrøm, og den var størst drivkraft den første timen. Dessuten var det veldig lett å drive over startlinjen, noe enkelte også gjorde, mens andre startet motor 2 minutter før start for å holde seg på riktig side. Tilgi meg for dette hjertesukk - det er jo ikke arrangørene som leser dette – men de som starter en halvmeter over og blir diskvalifisert har min fulle sympati. De som starter motor ulovlig for ikke å tjuvstarte har det ikke (for de som ikke vet det er det ikke lov å bruke motor siste 5 minutter før start). Dessverre er sjansen for å bli tatt for motorbruk mindre enn å bli tatt for tjuvstart. To av mine klubbfeller i Son tjuvstartet, den ene ble diskvalifisert  fra klasseseier, den andre brukte tre kvarter (!) på å komme tilbake å starte riktig.  

OK. Tilbake til regattaen. Vi fikk en grei start lengst ute ved merket, og like bak Svein Ivarson i Balladen «Non Stop». Opp med spinnaker, og prøve å få liv i den. Kjetil Østvold i «Thidens Prøve», Torleiv Lohne i «Ydalir» og Jan Erik Salater i «Regia II» startet litt nærmere midten av linjen, og dem hadde vi litt dårligere kontroll på. Vi startet sammen med de minste LYS-klassene, så det var mange båter på startlinja.  

I så lite vind er det ofte ikke så viktig om man får noen meter forsprang eller ikke, det viktigste er hvor man ligger når vinden kommer. - For vi håpet jo at det skulle komme litt vind. Det var meldt nordlig vind mesteparten av dagen, og dreiende sydlig i 16-tiden hvis jeg husker riktig, og ikke mer enn 2-3 m/s. Nedover mot første merke hadde vi størst tro på vind utover i fjorden, og la oss litt vest i forhold til feltet. Vi så at «Thidens Prøve» hadde god fart lenger øst, og det samme hadde «Regia II» og «Ydalir» like bak. Mange synes lite vind er kjedelig, men jeg blir ikke lei ett sekund, og sitter konstant og virrer på hue for å se etter vind, konkurrenter, holde fart i båten osv. Kanskje på grensen til det tåpelige all den tid man knapt har styrefart, men sånn er det altså.  

Vi kom oss da på ett vis ned til første merke som var en bøye én nautisk mil sydover. Banen videre gikk over fjorden rundt Mølen, utenfor Hortenskrakken, rundt Mefjordbåen, Eldøya og i mål. Vi hadde såvidt fått et lite forsprang på de andre balladene, men «Thidens Prøve» og «Non Stop» lå like bak. Det var nordlig vind, så vi hadde ingen problemer med å stå opp Mølen. «Thidens Prøve» tok høyde, og tjente masse rett etter runding på å få fri vind. «Non Stop» hadde en drøy runding i ytterspor, og la seg i mer sydlig retning. Som nevnt er det viktigst hvor man ligger når vinden kommer, og kanskje hadde Svein Ivarson i «Non Stop» luktet sønnavind? Vi hadde mest tro på nordavind enda et par timer, og la oss mest mulig rett mot Mølen. Vinden dreide minst to ganger rundt kompassrosen den nærmeste timen, og de store båtene som startet bak oss kom som en jevn strøm av forstyrrende elementer. Det var opp og ned med spinnaker opptil flere ganger. «Thidens Prøve» hadde tjent på en nordlig rute, og slo seg inn godt foran oss. Ute i fjorden måtte vi frem med kikkerten for å finne «Non Stop», og det vi fant var bekymringsfullt. Fra en knepen ledelse så det ut til at vi lå på tredje, atskillige meter bak begge vår konkurrenter. Hvor «Ydalir» og «Regia II» hadde tatt veien var vi usikre på, men hvis de lå ute sammen med «Non Stop» så dette ikke bra ut.  

I mindre enn 1 sekundmeter skjer det rare ting innimellom. Stopper man først opp kan det ta mange minutter å få opp farten igjen, og det var vel noe slikt som skjedde med «Thidens Prøve». Fra å ligge 200 meter foran det ene øyebliket lå de 200 meter bak oss det neste (øyeblikk er lange i lite vind). Ikke så det ut som de gjorde noe galt, og vi må ha hatt omtrent samme vind. Når slikt skjer med oss er det som regel noe tang eller annen dritt som har satt seg på kjølen ellerno. Ihvertfall er skipperen sikker på at det må være noe utenfor hans kontroll. I motsatt fall kan man jo ikke fri seg fra å fryde sin råtne sjel over motstandrens nederlag. Men skadefryden ble grusomt straffet. Ute i fjorden kom «Non Stop» med sønnavind så det holdt. Det så ut til å være flere knop gjennom vannet på båtene som lå litt lenger ute, og da kan man sitte der og være så flink man vil. Skaden er skjedd, og man må psyke seg opp på å gjøre riktige valg herfra og videre.  

Nå ville seilguden det slik at når vi endelig fikk vinden, hadde vi bedre skjæring enn «Non Stop», som nesten fikk platt lens. Vi holdt bedre fart inn mot Mølen, og knappet innpå. Sånn er det noen ganger. Et riktig valg, og god seiling blir bare sånn middels belønnet. Herrene på «Non Stop» var sikkert bare sånn passe fornøyde da de rundet 50 meter foran oss ved bøya nord for Mølen. Nå var sønnavinden kommet ganske greit i siget, og det samme var hele feltet med båter. Vi lå derfor tett som torskerogn idet vi rundet. Det sies at du ikke er skikkelig gjerrig før du nekter å forlate dritten din før den er kald. Jeg er kanskje like sykelig opptatt av innerspor ved merket, og denne gangen var det lønnsomt. «Non Stop» havnet i le av én av båtene i trengselen, og dermed var det vanskelig å beholde fri vind.  

Vi beholdt fri vind hele tiden, og sjelden har vi tjent så mye på en merkerunding. Litt syd for Mølen måtte vi frem med kikkerten for å se andre Ballader, og vi fant bare «Non Stop». Dette så lyst ut. Men vi har seilt mot disse gutta før, og vet det ikke er over før «the fat lady sings». Likevel var stemningen lett ombord, og vi holdt nesten 5 knop på kryss oppover mot Hortenskrakken (mannskapet mitt blir aldri klok på min vurdering av oppover og nedover – noen ganger er oppover «nord», andre ganger er oppover «mot vinden» -denne gang det siste).  

Det neste store valget var innsiden eller utsiden av Bastøya. Det var ikke mer vind enn at det var lite sjø, også på utsiden. Ikke kunne vi dekke alle de andre balladene heller. Vi var usikre, men valgte innsiden – kanskje litt fordi vi har tapt så mange ganger før på å gå på utsiden. Det skulle vise seg å være nesten skjebnesvangert. Vi fikk nok noen uheldige vindskift inne bak Bastøya. Det kunne ihvertfall virke som vinden var litt sydvestlig ute i fjorden mens vi hadde rett syd. Dessuten overstod vi Mefjordbåen med sikkert 150 meter. I ettertid hørte vi at andre hadde tjent på å gå på innsiden i akkurat samme tidsrom, så gudene vet. Kanskje var det tang eller no annen dritt på kjølen? Eller medstrømmen var sterker ute i fjorden enn inne bak Bastøya. Uansett.  

«Non Stop» hadde tatt igjen mesteparten av forspranget, og å lå bare noen få minutter bak. Dette lå an til å bli en lang og nærvepirrende lens mot mål, og vi hadde erfart det før – de gutta der gir seg aldri. Hvis vi da ikke kunne øke forspranget på ren båtfart på lensen. Det hadde vær vanskelig før. «Non Stop» har hatt voldsom fart på lens, men vi hadde faktisk brettet frem lommeboka denne gang, og spylt båten under så kanskje vi kunne skli ifra?  

Vi var greit oppe med spinnaker etter runding ved Eldøya. Det hadde vært skarp slør over fjorden, og lite skjedde. «Non Stop» var like greit oppe med spinnaker, og nærvekappløpet var igang. Gjennom Eldøysundet forventet vi å miste litt vind før våre forfølgere, og det gjorde vi. De kom litt nærmere, og vi dro litt ifra igjen da vi fikk vind; men hadde de ikke nærmet seg litt? Jo det så da sånn ut? Vi holdt oss i le av dem så vi skulle kunne få bedre skjæring hvis det ble nødvendig. Det holdt seg sånn passe til vi nærmet oss Bastøy. «Non Stop» nærmet seg meter for meter. At de er noen resere med spinnaker hadde vi erfart før. Det sies at man skal holde tankene fremover, og på egen båt, ellers mister man hodet og lar seg psyke ut i sånne stunder. Mulig det, men faktum er at de nærmet seg fort, og vi så at en sikker seier kunne glippe. Etter så klar ledelse var sølv nederlag.  

Det var ganske åpenbart for oss at vi skulle gå gjennom Gullholmsundet. Det var det nok for «Non Stop» også, men slu taktikere vet å utnytte mulighetene (Her er «slu» en hedersbetegnelse hvis du var i tvil). «Non Stop» gjorde inntrykk av å gå på utsiden for å lure oss ut, og deretter jibbe innenfor selv (korrect me if I'm wrong Ivar..). Vi tok sjansen på å la dem gå utenfor hvis det var det de ville, men de kom etter gjennom sundet. Stemningen steg ombord i «Balluba». Forspranget var fortsatt ikke halvert, og det ble kortere til mål. Vi tok sjansen på å skjære litt innover mot Jeløya for å få fart, mens våre opponenter slapp seg litt ut i fjorden. Vi så dem heise genoa på innsiden av spinnakeren, og ble litt usikre på om det var lurt, men det gikk ganske raskt over. Dette var nok for å stresse oss ut av stilen.  

Vel fremme ved Bile kom vi 2 minutter og 11 sekunder foran. Ikke mye på ni og en halv times seiling. De siste 2 timene var utrolig spennende, og det er en herlig følelse å gå seirende ut av en slik nærkamp. Noen direkte duell ble det jo ikke, men det føltes nær nok hele veien. Ifølge våre etterfølgere var hodene våre like mye vendt bakover som forover.  

Dette ble en vinterrapport like mye som noe annet. Vi kommer tilbake neste år for å forsvare seiren. Vi kommer til å ofre blod for å vinne, men vi ønsker selvsagt flest mulig Baller å kjempe mot. Skulle det bli LYS-klasse, kan vi nevne at vi ville vunnet der også, og «Non Stop» ville kommet på andre. Riktignok etter at H-båten «Trigger» - en av våre nevnte klubb-feller  - tjuvstartet. De ville ellers vunnet over oss også.  

Magne Klann
Balluba

Resultater: 
1) NOR 11573, BALLUBA, Ballad, Magne Klann, Soon SF, 30.08.2008, 18:40:15, 9:30:15, 9:30:15.
2) NOR 1493, NON STOP, Ballad, Svein Ivarson, KNS, 30.08.2008, 18:42:26, 9:32:26, 9:32:26.
3) NOR 2229, THIDENS PRØVE, Ballad, Ketil Østvold, Tønsberg SF, 30.08.2008, 18:56:00, 9:46:00, 9:46:00.
4) NOR 1874, YDALIR, Ballad, Torleiv Lohne, Drammens SF, 30.08.2008, 19:18:56, 10:08:56, 10:08:56.
5) NOR 2836, REGIA II, Ballad, Jan Erik Salater, KNS, 30.08.2008, 19:32:23, 10:22:23, 10:22:23.

RESULTATER

RESULTATER