RAPPORT
FRA FÆRDER’N 2002, "RUNABOUT".
Vi
er enige om å møtes på brygga kl.1100. Jeg har vært tidlig nede for å
sjekke ut båten. Alle er ombord og vi går til startstedet. Det blir mye
prating og skøying. Erik Dybwad har kommet fra Tallinn og har ikke vært ombord
på et år. Han skjønner ikke hvordan vi kunne vinne Hollenderen uten ham i
2001.
Vi
har rundet vestsiden av Malmøya og er utenfor Gressholmen da jeg får se at vi
mangler lampe på redningsbøya. Jeg sier til gutta at de må gå ned i båten
å finne lampen da det er en av sikkerhetskravene. Vi finner ingen lampe. Nå er
gode råd dyre. Det er for dumt å få tillegg i tid for manglende
sikkerhetsutstyr. Vi blir enige om å gå til brygga ved tollbugata for å se om
Hovdan er åpen. Knut stikker på land. Vi begynner å få dårlig tid. Endelig
ser vi han kommer løpende. Han har fått tak i lampe! Det var den siste de
hadde.
Det
er 15 min. til de store båtene starter og jeg vil se hvilken strategi de bruker
i starten da dette er starten før oss. Vi ser at Djuice har valgt en posisjon i
le og får en bra start i forhold til båtene i lo. Det er vår tur. Vi går
litt opp og ned på linja for å sjekke vindforholdene. Vi finner fort ut
hvorfor Djuice startet i le. Her var det mer vind og vinden lå sånn at vi
kunne skjære opp i lo. Vi får en god start med to IF-er i le av oss, ca. en båtlengde
forran oss over linja. Vi skjærer opp foran de andre Balladene og ligger først.
Utover mot Gåsøya drar vi mer og mer ifra. Den lette eneren min fra Granseil går
bra. Ved Gåsøya blir det bråstopp. Vindstille. Båtene samles igjen. Båtene
som går på østsiden har fortsatt vind. Der får vi se det dukker opp en
Ballad. Hvem er det? Svein har vi kontroll på. Er det han fra Tønsberg som alltid
dukker opp når det spisser seg til. ”Nei sier Erik, det er en annen”. ”Øverby,
- han fra Asker med "Amalie"”. Han forsvinner utover fjorden. Ok
tenker vi; det er langt igjen og det kan bli flere ’Pit Stopp’ før dette er
over. Vi nærmer oss Torsgrunnen. Vi har ”Non Stop” med Svein Ivarson i le
og ”Amalie” med Bjørn Øverby i lo. Svein tar sikte på Amalie som leder. Vi
kjører vårt eget løp kun på fart. Alle tre båtene går noenlunde likt inn
mellom Aspholmen og Håøya. Vi bytter litt på ledelsen oppover mot Oscarsborg.
Vi ligger hakk i hel med Svein. Svein går inn mot Håøya ved Oscarsborg. Han
slår ut igjen. Vi går litt lenger for å få overhøyde. Vi slår ut. Ingen
vind. Vi har gått i et vindhull. Strømmen drar oss dit den vil. Vi kommer ikke
en meter av gårde. Svein forsvinner utover og det kommer flere Ballader som
passerer oss der vi ligger og driver frem og tilbake i bakevja. Fullstendig
krise. Alle er deppa. Det var den Færder’n! Vi
er kommet løs igjen og nærmer oss Filtvet fyr. Til vår glede ser det ut til
at det er ’Pit Stopp’ igjen ( vindstille). Båtene samles. Vi ser Svein (
”Non Stop”) litt lenger frem. Det ser ut til at han klarer å dra seg østover
mot Son hvor det ligger vind. Vi er fortsatt i vindstilla og har flere Ballader
rundt oss. Svein forsvinner igjen. Det begynner å bli mørkt. Vi er kommet løs
igjen og seiler sydover lags Jeløya i mørket. Vi har god trim i båten og det
begynner å bli drømmeføre for den lette genoaen vår fra Granseil. Når vi nærmer
oss Gullholmen og Bastøy mener jeg å dra kjensel på kontur og lanterne på en
båt godt foran oss oppe i lo. Det må være Svein med ”Non Stop”. Jeg
kaller opp resten av mannskapet. Her må det være full skjerping. Han er tydeligvis,
for engang skyld, ikke oppmerksom på at vi nærmer oss bakfra i mørket. Vi nærmer
oss Slagen. Det begynner og lysne. Svein har fått øye på oss 200-300 m bak
seg. De er tydelig overasket. Syd for Slagen, i nærheten av Valle, tar vi dem
igjen. Den lett eneren vår fra Granseil drar noe enormt unna. Den er sydd for
vind opptil 7m/s. Drømmeføre. Svein (”Non Stop”) prøver å falle ned på
oss for å dekke oss. Det går ikke. Vi seiler rett i fra ham. Vi
runder Hollender som første båt, setter spinnaker og går mot Slagen igjen.
Ligger 300 m foran Svein ved Slagen. På vei opp mot Åsgårdstrand seiler vi
fortsatt spinnaker (skarp). Svein setter et seil mellom spinnakeren og masten,
en form for fokk. Det har jeg sett før. Det engster meg vi har ikke dette
seilet i vår garderobe. Svein (”Non Stop”) nærmer seg raskt. Det begynner
å bli krise igjen. Han har et tydelig fartsoverskudd på oss med den
vindvinkelen og tre seil oppe. Jeg bestemmer meg for å presse meg opp i lo over
Svein for å fise ham ned så han ikke får full utnyttelse av vinden. Taktikken
lykkes. Vi holder samme avstand opp mot bøya på Åsgårdstrand. Vi ligger ca.
50 m foran. Svein følger land oppover mot mål ved Horten. Han toger skikkelig
med tre seil oppe. Vi prøver å gå opp for å kontrollere ham, men vi finner
fort ut at det går ikke. Vi må ut i fjorden igjen på en skarpere slør for å
få maks fart for spinnakeren. Vi føler at det går fort, men vi vet ikke hvem
som er først nå. Vi er flere ingeniører ombord og det blir regnet vinkler og
avstander til Svein og til mål. Vinden dreier litt opp mot Horten og jeg
bestemmer meg for å gå opp og kontrollere Svein (”Non Stop”). Vi jibber og
går med en skarp skjæring opp mot Svein. Vi jibber tilbake og er mellom 50-100
meter foran. Vi vinner med i underkant av et minutt etter mange timer kamp med
oppturer og nedturer. "Herlig regatta".
NB!
Den største nedturen kom på premieutdelingen. Det fikset KNS, men det gikk bra
til slutt, så den tar vi ikke her.
Hilsen
”RUNABOUT” m/mannskap
David
Øverby
Skipper
Vestfjordseilasen
2001 og 2002!
|
De
kunne ikke vært mer forskjellige, fjorårets og årets Vestfjordseilas. Begge
var imidlertid store opplevelser og seilasen anbefales på det varmeste til alle
som er lystne på sosial hygge, fin seiling og storslått natur.
Fjorårets
tilbringer seilas startet, på tross av at undertegnedes bagasje så ut som jeg
hadde vært på opphørssalg hos en fotobutikk, i grauttjukk tåke. Selv ikke
Kronprinsens ankomst med Hurtigruta til Bodø hjalp. For oss ombord på Sterna
Paradisea ble selv han kun et tut i skipshornet og salutt fra batteriet i land.
Pål hadde med nød og neppe rukket hjemom for å hente kartplotteren og takk
for det. Årets start fra Bodø har lite til felles med fjorårets, hvis man ser
bort i fra at vi gikk fra kai senere enn planlagt, men sånn blir det gjerne når
det er “noen småting” som skal fikses før fortøyningene kastes. Ser man
bort fra den lille dusjen vi fikk utenfor havnen (den kom ikke fra den lokale
brannbåten) hadde vi fine forhold nordover forbi Kjerringøy, opp gjennom Grøtøy-leia
til Nordskott. Litt slagtrening fikk vi også. Vinden døde imidlertid raskt og
motoren ble startet.
|
|
|
Ombord
var rederne Pål og Robert, begge Bodø, Stian
som er Påls nevø fra Odda samt undertegnede fra Oslo pt. Tallinn.
En
av de beste tingene med å seile ombord på Sterna Paradisea er det smittende
humøret som hersker ombord. Det går sjelden lang tid mellom de muntre
kommentarene og smilet er alltid på lur. Minst like viktig er måltidene som
serveres ombord. Hør bare: Hilsing av væreieren: 1 stk Gammel Dansk. Middag
ved ankomst Nordskott: Biff av selvskutt hjort med stekte poteter (i fjor var de
fløtegratinerte) med hermetiserte pærer med krem til dessert! Akkompagnert av
gjæret fransk druesaft.
|
|
En
av ulempene med Vestfjordseilasen er at det er “ fest i begge ender”. For en
stakkars “søring” som undertegnede kan både starten kl. 8.15 og
Vestfjorden stelle til problemer, for hvem vil gå og legge seg når
midnattssolen skinner kl. 01:00???
Fjorårets
start var knallbra. Det må nok innrømmes at konkurrentene i vår start nok
mente det var litt vel mye skriking om vikeplikt. Sånt skaper respekt og
forventninger, ikke minst fra rederstanden. For ordens skyld. Vi taler ikke om
Grosshandler-tendenser, men alminnelig dannelse mht. vikeplikt som lo båt, mao.
loffing. Årets start var stikk motsatt. Dårlig timing både hos oss (og hos
startbåt) førte til et mislykket forsøk på å gjenta fjorårssuksessen. Mens
vi startet ved lo-merket, var de to andre Balladene i andre enden. No good!
For
å forsøke på gjeninnta kjendisstatusen fra tidligere år heiste vi
spinnakeren. Dumt! I årets Vestfjordseilas var det nemlig slik at alle som ikke
benyttet spinnakeren etter start kunne trekke fra 0.3 på LYS-tallet! Dette
betydde at hvis vi, som har 1,07 i LYS-tall grunnet fastpropell, kom inn rett
bak en Ballad med foldepropell som har 1,08 i LYS ville den slå oss hvis den
ikke hadde brukt spinnakeren!!! (selvfølgelig ikke et oppkonstruert
eksempel….). For hvert 100 minutt vi seilte måtte vi altså seile minst 2
minutter raskere. Det blir noen hundreminuttere over Vestfjorden.
|
|
I
fjor lå dønningene ute i Vestfjorden og ventet etter flere dager med sørvest.
I år var meldingen klar. Nordøst! Der hvor vindstilla og dønningene nesten
hadde drept seilergleden i fjor, blåste det nå friskt. Seilte fint og tok både
høyde og fart fra Fenixene i samme klasse. 1. rev inn og fortsatt full guffe
med rulle fokka – Bra Robert. Ingen tvil om at dette er Balladføre!
|
| I
fjor gikk vestfjordseilasen til Kabelvåg slik at deltakerne kunne kaste glans
over Kystheimevernets 100 års jubileum. I år var det tilbake til Henningsvær.
Sist gang var det Moholmene om styrbord, denne gangen om babord. Men hvor er
Moholmene? Det eneste vi ser at båtene som har klart å komme seg inn til
Lofotveggen stopper opp. Noen seiler bidevind, andre har heist spinnaker, noen
Ballader eller andre fra vår klasse som vi har klart å lure i 0.3 fella???.
Det
sier seg selv. Og alle vet det.
Lofotveggen stopper nordavinden og slipper den ikke ned igjen før langt ut på
havet. Noen pust av “sønnavind”
kommer som virvler, men that’s it! Ulf, som vi trodde vi hadde full kontroll på,
har lenge ligget langt nede i le. Plutselig er både han og Fenixene oppe i
hekken vår. Ingenting indikerer at de har benyttet spinnakeren så langt i
seilasen! Solen steker og den nordnorske sommeren er fantastisk, men hva gjør
vi nå?
|
| Vi
må ut , bort fra merket. Inne ved land har noen funnet en termaleffekt som gir
dem et bittelite løft som gjør at de kjenner lukten av bacalaoen i Henningsvær
litt før oss. Men de må også ut. Kommer de til vindstripa før oss? Vinden blåser
ut av straumen – snakk om uflaks! Ulf faller bak oss og sklir utover. Dette er
fortvilende og ingenting vi kan gjøre. Nå skjønner vi Frostads frustrasjoner.
Vi blir rett og slett fraseilt på strekket inn til mål. Gratulerer Ulf, bra
seilt.
|
| Det
er tid for å konsentrere seg om arrangementene ETTER premieutdelingen. Vi
klarte ikke engang å vinne premien for den som har reist lengst for å delta i
år (vinneren kom fra Australia!!!). De fleste kjenner vel til livet i Horten
under Færdern, Henningsvær slår alt! Makan til stemning og godt humør. Takk
til gutta ombord på Sterna Paradisea, Takk til Ulf & Co for en fin fight og
takk til ”jentebåten” for at de stilte i turklassen.
|
 |
|
Jeg
kommer gjerne tilbake………..!
Med
seilerhilsen
Erik
Ph. G. Dybwad
”Skårunge”
|
|
Hollenderseilasen
2002, "RUNABOUT".
Starten
går mellom Bevøya og Bile. Vindretning syd, styrke 12-15 m/s. Det er meldt
opptil 18 m/s. Kort sagt: Balladføre. Vi har en ny toer fra Granseil, toppskåret,
og vi har tatt et rev i storseilet. Vi starter i lysklasse til og med
lystall 1,11. Det er alle typer båter fra lys 0 - 1,11 og vi er 27 båter
i klassen.
De andre båtene ser ut til
å være redd for startslinja, kanskje på grunn av den tøffe vinden og mange
båter tett. Vi bestemmer oss for å sjefe linja. Seiler maks fart fra lo til
le langs linja etter at 5 min. er gått. Vi kommer i god posisjon ved lo merke
til rett tid, men bommer litt i slaget. Fomler med vinsjen. Vi kommer ut som
tredje båt og helt i lo, bra alikevel. En Express og en Granada er før oss.
Expressen har lys 1.11 og Granadaen har 1.10. Vi mener at vi må prøve å
holde kontroll på disse to. De virker gode. Utover mot Gullholmen har vi
marginene på vår side hele tiden. De klarer ikke å øke nevneverdig på
oss. Granadaen presser litt høyere en oss mens vi satser på fart. Ved Bastøy
mister vi begge da de går på innsiden av Bastøy og vi går på utsiden. Vi
hadde valgets kvaler, men følte at vi fikk fin høyde. Vinden har økt å
ligger ganske stabilt på 15-16 m/s. Vi stamper på utsiden og vi angrer på vårt
valg, men det er det ingen ting å gjøre med. Vi skulle normalt møtt de
andre to ved Slagen, men ser ingen. Vinden øker og ligger på 17-18 m/s.
Einar er lei av å kjøre løygang for hver rosse og forlanger et rev til i
storseilet for å få er mer stabil båt. Vi er nå nede på to rev og en toer.
Båten blir mer stabil. Vi får mer høyde og fart mot merket. Fulehuk fyr er
til styrbord og Hollenderbøya ligger nede til le for oss. Her er det virkelig
huskestue med 18 m/s, eller 36 knops vind, på skarp
slør mot rundingsmerket. Vi tenker spinnaker mot Rauøy i denne rotesjøen
med det vindtrykket. Hjertet begynner å nærme seg halsen. Tar ut begge
revene og runder med fullt storseil. Vinden dreier med oss og det blir ingen spinnaker,
men slør. Flere båter er nær ved å broache med kun storseil og genoa. Vi
logger 10 knop og farten øker ettersom vi nærmer oss Rauøy. Bølgene bygger
seg opp og på 40 foteren ved siden av oss ser vi kun seilene når den er ned
i bølgedalene. Jeg trodde sjøen var flat, men her er det som å kjøre
nedover et unnarennet i en hoppbakke. Vi logger 13,1 knop ned en bølge
samtidig som vi får en rosse. Vi nærmer oss Rauøy. Hal Torgersen med en
X-332 en annen Bundefjordbåt ligger foran i feltet. Han tar peiling på å gå
mellom jernstaken og land. Her er det en renne som er dyp nok, men smal. Bølgene
står som gesyrer på skjærene og undvannsbrotten. Jeg vet at han er
lokalkjent. Vi er igjennom. Seiler langs Rauøy. Har satt et rev igjen. Gutta
på dekket som sitter og rir mener at de ser Expressen et godt stykke føre
oss, men ingen ser Granadaen. Er den enda lenger foran? Mellom Rauøy og søndre
Sletter drar det på igjen. Det nærmer seg 18 m/s. Setter inn et rev i
storseilet. Expressen begynner å få problemer. Han har ikke revenagler i
storseilet og seilet slår hele tiden. Er glad jeg ikke er ombord i den båten.
Vi passerer Expressen før Larkollen. Ser forsatt ikke noe til Granadaen.
Etter Gullholmen får vi en kjempeslør opp til Bile. Logger 7 - 7,5 knop hele
veien med (fortsatt) toeren oppe. De store båtene har problem med å ta oss
igjen. Vi presser dem ned i le hele
tiden.
Vi
er i mål, men aner ikke hvordan det har gått. Har heller ingen peiling på
Granadaen. Vi går inn til Son for natten. Etterhvert kommer resultatlisten
opp. Vi er på andreplass. Litt skuffet, men første gang i åpen lysklasse er
det greit nok. Det er en annen "Bundefjordbåt" som har slått oss (en
Maxi 87). Vi treffer mannskapet på båten, men ikke skipperen. Vi gratulerer
dem med seieren. Alle er på Olivers i Son og her er det gøy.
Premieutdeling
kl.10:00 i Son. Speaker opplyser at skipperen på en båt har erkjent at han
har fått en time for god tid i mål. Det var første båt i vår klasse. KNS
beklaget skrivefeilen og vi vant med ca. 12 minutter. Denne gangen fikk vi i hvert fall
hentet premien.
"Herlig
regatta, igjen"
Hilsen
"RUNABOUT" m/mannskap
David
Øverby
Skipper
