BALLADMESTERSKAPET

I det nasjonale Balladmesterskapet har 3 regattaer inngått. 2 av 3 regattaer er tellende i kampen om vandretrofeet som er en halvmodel av Balladen montert på teakplate. Nøkkelen for utregning av plasseringer er basert på plassiffer.

Vi gratulerer ARINNA, skipper Egil Kristiansen og hans mannskap som årets vinner av Balladmesterskapet. Det ble vunnet med 4 sekunders margin til Nonstop.

FÆRDERSEILASEN

Årets Færderseilas viste seg å bli ganske så tradisjonell hva angår vær og vind. Med andre ord, lite vind i starten, men friskere sønnavind utover lørdagen med spinnaker slør og lens mot mål.

Balladene var prisgitt en tidlig start i år som i fjord. Dette medførte at vi fikk vind og dermed slapp å bli liggende på startstreken i flere timer som de fleste andre deltagerne opplevde. Vinden holdt for oss til gått og vel Dyna fyr bortsett da fra Nonstop. Nonstop seilte seg gjennom teten i Balladfeltet og stoppet ikke opp før nærmere Gåsøya. Aldri hadde jeg trodd det kunne bli så store fartsforskjeller i lite vind for en en-type båt. Men Nonstop skulle få konkuranse. 'Sørlandsekspressen, Stompen III fulgte Nonstop helt til målstreken og ble kun slått med drøye 3 minutter.

Vinden kom for de fleste av oss ved Gåsøya og stod stort sett hele natten, om enn noe svak. Fremdrift hadde de fleste siden strømmen i Drøbaksundet gjorde lite av seg. Sønnavinden fylte mer utover lørdagen, og mange tette dueller fra Hollenderboen og inn. Nonstop og Stumpen 111 er nevnt. Rebel og Runaboat hadde en tett duell hvor det skilte I min. i mål. Duellen om 6. plassen ble et rent familieoppgjør mellom Makelig og Mosika. 'Fetter'n' tilkjempet seg lo-posisjon ved runding Slagentangen og sikret seg 6. plassen med få sekunder.

BALLAD FAMILIESEILAS

Lørdag 21. august gikk Ballad Familieseilas av stablen i Asker Seilforenings lokale farvann. Kun fire båter stillte til start, alle fra Asker Seilforening. Om grunnen til det dårlige fremmøte var frykt for å møte Askerseilerne på hjemmebane betviles. I familieseilasen vektlegges det sosiale framfor konkuranseaspektet. I de fire båtene var det tilsammen 4 lettmatroser under 6 år, 11 voksene samt boxer'n Tonto. Kort sagt, båtene var bemannet for famileseilas og bunkret med grillmat og ditto tilbehør.

Været var ingen unnskyldning i år. Strålende sol og varme, antrekk T-skjorte og shorts under hele regattaen. Regattaantrekket beskriver også vindforholdene, flau vind og knapt nok det. Typisk nok var det noe mere vind før start slik at banen ble bestemt som følger

• Bidevindstart ved Kråkholmen,
• kryssmerke ved gul bøye ved Veas (også rundingsmerke i Færder,n)
• grønn stake ved Steilsand og
• målgang ved Kråkholmen.

Som sagt, flau og slengete SØ'tlig vind og lange perioder med vindstille gjorde at "regattakommiteen" besluttet å avkorte seilasen ved kryssmerket.

Først til merket kom Arinna tett fulgt av Mosika, Amalie og Makeli.

Makeli tok starten, men gikk vest og tapte stort for Mosika som opparbeidet seg en solid ledelse ved å holde seg Øst til vindstilla og motstrømmen gjorde en stopper for det. Herfra overtok Amalie ledelsen og så ut til å gå mot en klar seier. Amalie ble "angrepet" både fra øst og vest og måtte gi tapt på de siste metrene.

Høydepunktet for familieseilasen er unektelig banketten. Bjørn og Evy stiller brygga, hagen og grillene til disposisjon for en trivelig avslutning. Det ble dekt på til langbord. Praten gikk om den fantastiske sommeren som var på hell, om båtvedlikehold, seil, seiltrim og (skipper'ns !!) Ønskeliste for kommende seilsesong. Langbordet til Bjørn og Evy er langt, bryggekanten likeså. Det er ingen grunn til at Fartdiescilasen skal være et lokalt Asker anliggende. FamilieseiIasen er ment å være en sosial samling for nye og gamle Balladseilere, en mulighet til å få eller utveksle informasjon samt å introdusere flere til regattabanen gjennom en heller uhøytidelig ramme.

Ulf Baklid, N2358 MOSIKA

HOLLÆNDEREN

Høstens Regatta-eventyr

Skjønt høst. Lue og votter var bare noe vi tok fram på tilbringeretappen. Selve Holenderen var for oss heller et av sommerens absolutte høydepunkt - værmessig altså.

Jammen blåser det konstaterte skipperen og hadde problemer med å gå oppreist på brygga. Vel forberedt går vi fra brygga i Asker. Det er fredag ettermiddag, førsterevet er satt i storen og forseilet også redusert. Sønnavind pisker mitt i mot og vi har ikke imponerende fart gjennom vannet der vi stamper med kurs sydover. Så blir det da også kvelden og vel så det før vi kommer inn til Soon. Vi erfarer at det nok var mange som hadde rundet av arbeidsuka tidlig denne fredagen. Her var det fult. Ganske greit da å låne en "bås" inne på Marinaen, selv om veien bort til den velfortjente halvlitern blir litt lenger. Å finne resten av klassen, gir vi opp i mørket.

Tidlig Lørdag morgen er vi fulltallige etter at de fleste av besettningsmedlenimene måtte jobbe sent fredag og derfor kom landeveien til Soon.

Med mager fulle av egg, bacon og sterk kaffe, tøffet vi forventningsfulle ut til start. Ved Bile, litt syd for Bevøya er det helt Færder stenming. Over 270 båter ligger ivrige og venter på å få starte. Etter først å ha lagt bort vinterklærne, er de fleste nå nede for å hente fram kortbuksene og solkremen. Her var det sol og varme! En pen sør, sør øst bris gir lovnader om en trivelig seilas.

Etter litt vurdering frem og tilbake blir vi enige om å starte til venstre for midten av startlinja. Hypotesen er at vi skal krysse oss opp langs Jeløya, samtidig som vi kan utnytte fine "lifter" fra øst. Det er nok ikke bare ombord hos oss, at det blir diskutert hvor mye vekt vi skal legge på meteorologenes prognose om vestlig dreining. Til slutt blir vi enige om ikke å legge så mye vekt på dette. Klassen deler seg i to mellom bl.a. Arinna som går fra Styrbord del av linja og rett mot Hortensiden og åpenbart setter all sin lit til vestavinden. Andre velger en mellomløsning, mens vi går konsekvent på Jeløylandet. Så konsekvente er vi at vi til og med ender opp på innsiden av Gullholmen. Hele veien trimmer vi, ettersom vinden endrer styrke hele tiden. Alt vel så langt, vi som har valgt denne "ruten" er rimelig samlet, og Makelig henger fortsatt med. Den andre halvdelen av klassen som har seilt på utsiden av Gullholmen, har vi mindre kontroll på.

Så skjer det. Alle regattaseileres skrekk! Vinden tørner 30 - 40 grader. I det ene øyeblikket konstaterer vi at høyden målt mot resten av feltet, som ligger lenger nede i fjorden, er upåklagelig. Så etter en liten svekkelse i vindstyrken, kommer vinden igjen og vi er plutselig under hele feltet. En stund ser det ut som at de som har gått over på Horten, allerede ligger på kurs mot merket. Så ille er det ikke, men vi konstaterer at mye av løpet kjørt, da det blir mer eller mindre "trikkekjøring" ned mot Hollenderen.

Vel rundt Hollenderen kan vi konstatere at vi har visuell kontakt med de fleste i klassen som har rundet. Arinna, Non Stopp og Rebel ligger samlet, mens Runnabout ligger i en soleklar tetposisjon utenfor vår synsvidde. Nå starter en ellevill lenselegg ned mot Medford. Dette er andre gang vi opplever å seile Balladen over maks skrogfart denne sesongen (forrige gang var samme legg i Færdern). Etterhvert resignerer vi litt. Veivalget er gitt og helt unntaksvis klarer vi å få Makelig opp på noe som ligner Surf. Det er i slike stunder skipperen virkelig lengter tilbake til 1/4 tonn dagene og den brede slørehekken på X'n. Uansett hva vi gjør har vi liten mulighet for å ta inn de som ligger foran. Avstanden justeres litt i takt med endringene i vindstyrken. Kanskje nettopp derfor kan vi lese seilnummerene der fremme stadig litt tydeligere.

Etter å ha "rundet" Bastøy, er det bare "sjarmøretappen" igjen, forbi Horten og ned til målgang. Arinna er det eneste som forsøker å gjøre noe kreativt, de slipper seg ned mot Hortensflaket og tjener nok på det. Atter en gang denne første sesongen, lar det ferske Balladmanskapet seg imponere over Båtens enestående sjøegenskaper. Vi seiler hele tiden opp mot maks slørevinkel, og hekksjøen ligger midt oppe på akterspeilet. Båtene i lo "broacher", båtene i le "broacher". I midten ligger vi å bare koser oss. Vi seiler "som en planke på høykant" og ingen holder unna for oss, foruten våre klassekamerater der fremme da.

Så er vi tilbake i Soon igjen, og syns ikke det var lenge siden vi dro der fra. Solen er til og med oppe og tillater noen sløve timer i brygga, med pølser og øl. Over halvparten av mannskapet har igjen dårlig tid og er "festbremser" som legger ut på landeveien hjem til Asker. Resten av oss blir igjen, men finner ikke festen. I alle fall ikke Balladklassens.

Truls Baklid, N1721 MAKELIG

---