Overhaling av pakkboks

Underveis for motor har det bestandig, det vil si i de to årene jeg har hatt båten, dannet seg en dam med saltvann under motoren. Ikke så veldig mye, men nok til at det under tid blir til et større irritasjonsmoment. Jeg trodde et øyeblikk at det var kjølevannspumpen som var årsaken til lekkasjen da jeg ved en tilfeldighet oppdaget at det piplet vann ut av ett av dreneringshullene på vannpumpens festeflens. Vannpumpen ble demontert og nye tetningsringer ble skiftet i en fei. Men det hjalp ikke stort. Altså måtte årsaken til lekkasjen fortsatt ligge i pakkboksen.

I begynnelsen av oktober (2000) var båten satt trygt på land og prosjekt pakkboks kunne endelig iverksettes. Stuerommet i cockpiten ble tømt og skottet inn til motorkassen ble demontert. Motorkassen ble fjernet.

Med latmannsarm, forlenger og 8mm umbrako løsnet de to skruene på klemflensen lett. En skrutrekker ble presset ned mellom klemhalvdelene for lettere å få propellakslingen ut av klemflensen. Jobbet deretter propellakslingen akterover til akselkilen buttet i pakkboksen. Kilen må løsnes og tas bort før akslingen kan trekkes videre bakover. Men kilen kan sitte hardt. Antagelig var det denne enkeltoperasjonen jeg brukte lengst tid på. Det er jo ikke akkurat ståhøyde i "maskinrommet" på balladen så dette er svært krøkkete. Men med en stor hammer og et solid stemjern "angrep" jeg kilen med en vinkel på 90 grader, vekselvis fra begge sider. Man må samtidig være varsom slik at man ikke påfører kast i akslingen. Dette er bløtt stål. Kilen løsnet etterhvert, akslingen ble trukket bakover, slangeklemmene ble løsnet og pakkboksen inkl. gummirøret ble tatt ut. Puh...!

Ute i "friluft" var pakkboksen et sørgelig syn. Tetningsringene var for lengst utslitt samt at lageret mellom tetningsringene var i ferd med å gå i oppløsning. Tetningsringer, også kalt simmerringer, er enkelt å få tak i. Men hva med lageret? Med en dor fikk jeg ut restene. Det minnet mest om en metallgjenstand som hadde blitt gravet ut sammen med Osebergsskipet. Lageret er laget i en legering av tinn og bly som kalles "hvittmetall". Dette ble ikke like enkelt som jeg hadde håpet. Etter å ha snakket med "alle" jeg kjenner var jeg fortsatt i villrede om hvor jeg fikk tak i et nytt lager. Men den som leter finner. 
Jeg antok at pakkboksen var en for lengst utgått Volvoartikkel. Men Albin har ikke bare produsert båter. De har også laget motorer. Pakkboksen er således et Albin Motor AB produkt. Fikk etter noe detektivarbeid et holdbart tips om et motorverksted som har hatt mye med albinbåter å gjøre.

De nye hvittmetallagrene er  noe kortere enn de gamle så jeg kjøpte og satt inn to stykker. Tilsammen er disse to lagrene noe lengre enn det gamle, men det er det plass til. Nye simmeringer ble presset på plass. Satte så på gummihylserøret på pakkboksen festet med 1 stk. ny syrefast slangeklemme. Fylte deretter opp hele packboksen inkl. gummihylsen med vannbestandig fett. Propellakslingen trekkes noe ut slik at akslingens forkant flukter med forkanten av stevnerøret. Packboksens gummirørende tres på stevnrøret. Før slangeklemmen gjøres fast rundt stevnrøret presses akslingen forsiktig gjennom packboksen og frem til klemflensen. Kilen settes på plass i sporet sitt før akslingen presses videre inn i klemflensen og festes. Aktre slangeklemme teites. Ferdig.

Denne typen pakkboks krever lite vedlikehold og skal etterfylles med fett én gang årlig. Husk på å være varsom med fettrykket ved etterfylling så ikke tetningsringene vrenges.

Vennlig hilsen

Jan Erik Salater
Regia II, Oslo
Byggenr.: 1382
NOR 2836
VHF: LD9059
Epost: salater@online.no